Her kommer først et lite utdrag fra dagboken min som jeg skrev mens jeg var på Nyfødtposten:
Mandag 21.11.11
Når klokken var 08.00 bråvåknet jeg, Lillebror har ikke laget en lyd på mange timer så jeg spretter opp og ser i sengen hans. Og der ligger han og sover så søtt, så søtt JJ Han er så nydelig den lille gutten min! J Jeg er så heldig som har fått 3 perfekte, friske og nydelige barn, og for det er jeg så uendelig takknemlig!
I dag var det netto veiing igjen, og Lillebror hadde heldigvis gått litt opp i vekt siden i gårJ I tillegg spiser han som en hest, så jeg antar at han kommer til å fortsette med det så lenge jeg fortsetter å gi han mat som jeg har gjort det siste døgnet, altså når han vil og ca hvor lenge han vil. Prøver å ikke la det gå mer enn 3 kvarter pr hvert måltid, men innimellom hender det at det drøyer litt mer. Det er jo den kose ammingen på slutten som gir den fete gode melkenJ Og den må han jo fåJJ
Jeg hadde virkelig håpt og trodd at siden det går så bra, og Lillebror har scor på 1 og 2 poeng (hvor av et er fordi han puster) at vi skulle kunne få reise hjem i dag.. Meeen den gang eiL Pleieren som har morgen scoringen av Lillebror i dag hadde spurt om hvor lenge han skulle scores, og da hadde han svart 10 dager. Jeg får egentlig ikke noe annen forklaring enn at ?fordi det står at de skal scores i 10 dager?. Nå vet ikke jeg hvor han mener dette står, for i retningslinjene fra Helsedirektoratet står det minimum 7 dager.
Innleggelsen av den nyfødte bør vare minimum syv døgn slik at man kan være sikker på at behandlingskrevende NAS oppdages, og slik at nødvendig samarbeid med og rundt familien kan etableres. Utskrivning etter syv døgn vil kun være aktuelt der barnet ikke behandles medikamentelt for NAS.
Pleieren som hadde oss denne dagen så jo hvor skuffet jeg ble når vi ikke fikk reise hjem, så hun lovde hun skulle videreformidle det jeg hadde sagt, i tillegg skulle hun legge inn et godt ord for oss:)
Jeg kan aldri i verden tenke meg at Lillebror kommer til å gå andre veien og plutselig bli dårlig nå. Han har jo bare blitt bedre og bedre. Han viser ingen tegn til abstinens i det hele tatt faktisk.. Og da syns jeg det blir litt tullete at vi skal være her. Lillebror var 7 døgn i går, og scorene hans ligger på 1 og 2 de siste scorene.
Det er mange babyer her nå, pleierne har mer enn nok å gjøre med de babyene som virkelig trenger pleie og det er garantert noen som har mer bruk for å være her enn oss. I tillegg vet jeg jo at det er stor rift om familie rommene her inne på nyfødt, og da syns jeg det er trist å tenke på at noen som har bruk for rommet mer enn meg, ikke får det og derfor ikke får være samme med barnet sitt så mye som de kunne ha vært om de hadde hatt rommet.
Dessuten vil jeg hjem. Hjem til jentene mine, til mannen min og hjemmet vårt. Hadde det vært nødvendig at jeg var her så hadde det vært helt ok, men det er faktisk helt unødvendig nå når Lillebror er så bra?
Det var det siste jeg rakk å skrive på mandag, da Lillebror våknet og ville ha mat. Vi gikk inn på rommet vårt og Lillebror spiste, mens jeg satt og lurte på hvorfor vi ikke kunne få reise hjem. Lillebror fikk ren bleie etter mat, og deretter sovnet han igjen, skjønningen min. Det var godt å se på han, man klarer liksom ikke være irritert over andre ting samtidig som man ser på en så utrolig herlig liten gutt.
Når jeg er lei eller irritert så vasker og rydder jeg, ryddig var det hos meg så da var det ikke så mye annet å gjøre enn å tørke støv. Det er jo ikke kjempe store rom dette her så det tok jo ikke så lang tid, jeg begynte å bli litt rastløs. Tenkte på alt jeg kunne ha gjort om jeg hadde vært hjemme!
Plutselig banker det forsiktig på døren, og pleieren som har hatt Lillebror denne dagen står uten for. Hun sier ingenting, bare tegner et stort smil med fingrene fremfor ansiktet sitt!! Jeg har lyst å hoppe i taket av glede, men må bare spørre først -Får vi reise hjem likevel!?! Og ja, det får vi!!! Helt fantastisk!!! Pleieren vår hadde vist legen hva som stod i de nye retningslinjene og hun snakket varmt for oss sa hun, og jammen hadde ikke legen ombestemt seg :):):) Helt fantastisk! Og hadde jeg ikke vært så sjenert så hadde jeg slengt meg rundt halsen hennes og gitt henne en kjempe klem, men der sviktet motet.. Så jeg sender en kjempe klem til henne i tankene, om og om igjen :)
Helt fantastisk herlig!!! Vi får reise hjem!! Det første jeg gjør er selvfølgelig å sende mld til mannen og ber han komme å hente oss, deretter får resten av familien SMS'en VI SKAL HJEEEEEM!!!! :)
Jeg skulle akkurat til å begynne å pakke litt når det banker på døren igjen. Jeg åpner, og der står kuratoren min i fra spesialhelsetjenesten :) Jeg sendte henne mld tidligere på dagen, og sa at Lillebror var født og at vi fortsatt var der om hun ville komme å hilse på. De har jo sine kontorer på sykehuset de også, så det ville hun. Det var kjempe koselig med besøk, og vi fikk snakket litt om scoringen og hvordan oppholdet mitt hadde vært. Jeg sa som sant var, at jeg var veldig fornøyd med alle pleierne og oppholdet generelt. Hun spurte om det det var noe form for evaluering av oppholdet, men så vidt jeg vet så er det ikke det. Men det burde det jo faktisk være. Dette sykehuset skal jo være et kompentanse sykehus mtp dette med LAR fødsler og babyer, og det stiller faktisk en del krav til dem. Og selv om de gjør en bra jobb, sånn jeg ser det, så finnes det alltid ting man kan bli bedre på. Men det blir man ikke uten at man får tilbakemeldinger, både på hva som fungerer og hva som ikke fungerer.
Og mens vi sitter der å koser oss og prater, banker det på døren igjen. Denne gangen er det legen som vil undersøke Lillebror før hjemreisen :) Det må han jo få lov til :) Lillebror våkner litt til mens han blir undersøkt, men sovner like raskt igjen etterpå. (Helt utrolig! Tenk at jeg skal få en baby som sover, det gjorde IKKE Minstejenta nemlig, ikke før hun var 1 år-akkurat som sin pappa) Legen konstanterer at Lillebror er helt perfekt, men det visste jeg jo allerede ;) Og ønsker oss lykke til videre og god tur hjem :)
Jeg fikk ryddet klar resten av rommet, av med sengetøy etc og så var det bare å vente.. Uff, den siste timen fra mannen sendte meldingen - Nå kjører jeg - og til han kom, gikk forferdelig saaakte.. Det var heldigvis tid for at Lillebror skulle ha mat igjen, så da fikk jeg i det minste noe annet å tenke på :)
Det å endelig skulle reise hjem var bare helt fantastisk godt:) Jeg har hatt det fint på Nyfødt, men man vil jo gjerne hjem uansett da :) Mannen og jeg sa ha det bra og takk for oss til de damene som var på jobb, og deretter var det bare å bære i bilen og vende nesen hjemover :) Lillebror sov hele veien hjem, mett og fornøyd, så turen hjem gikk veldig greit :)
Når jeg kom inn hjemme luktet det rent av grønnsåpe og huset var nyvasket, ryddet og fint :) Snille, snille svigermoren min som har passet huset og familien min mens jeg var borte! Det stod roser på bordet, og alt var bare som det skulle være! Hele familien min er samlet, hele familien min er komplett:)